Etter fire album, et par hundre konserter og tusenvis av klistremerker på de utenkeligste steder er det ingen tvil om at alle rockeinteresserte her på berget har hørt om Senjahopen. Men det er ikke dermed sagt at de har sett dem spille live. På det sentrale østland er det stort sett når de fyller John Dee til randen oppunder jul man har tjangsen, men utover det har det vært heller vanskelig. Senjahopen holder seg stort sett nordpå, hvor de i tillegg til egne konserter i hver krik og krok har stått på plakaten på alle de store festivalene. Stort sett uten å skjemme seg ut. Dette har gjort at de etterhvert har etablert seg som en høyt elsket del av den musikalske faunaen. Dette ble bevist en gang for alle når de sommeren 2016, etter at DeLillos måtte avlyse sin opptreden på Buktafestivalen, fikk æren av å fylle skoene til Lars Lillo Stenberg og Co foran syv tusen entusiastiske, jublende og medsyngende festivalgjengere.

Musikalsk befinner Senjahopen seg i et refreng-spekket landskap preget av energisk 70-talls britisk pubrock blandet med amerikansk countryrock. Men etter å ha tilsatt en dråpe sologitar, en god skvett visetradisjon og mye godt humør har de endt opp med sin egen umiskjennelige lurvete og vindskeive vri. Noe de nordnorsk-språklige tekstene er med på å befeste. Her blir både livets blytunge realiteter og uutholdelige letthet kjørt i betraktningskværna, og selv om skråblikket og humoren sitter løst er det alltid et bakteppe av alvor. Og vice versa.

Senjahopen sin første utgivelse, «Bli Med På Yttersia» kom i 2010, men det var først to år etterpå, når «Tåra, Pess og Blod» kom, at de virkelig beviste at de var «in it for the long run». Denne skiva høstet godord hos pressen nasjonalt så vel som nordpå, og selveste Dagbladet klinte til med overskrifta «Senja«føkking»hopen ruler». I 2014 kom «Tida og Veien» med blandt annet låten «Tell Øverbygd» som er en av hjørnesteinene i Ordentlig Radio sin musikkprofil. I 2016 kom «Himmel og Hav» som også høstet femmere og skryt over hele fjøla. Og både 360-graders videoen til «Kjære Jenny», og ikke minst den fantastiske dansevideoen til «Himmelblå» ble skikkelige snakkiser på sosiale media. Det er også verdt å ta med at den sterkt personlige og melankolske låten «1985» har ført til, i tillegg til Nitimen-besøk, mang en fuktig øyekrok.

Men som sagt, Senjahopen er først fremst med et liveband. Og uten at det gis garantier så tilsier all statistikk at du kommer til å forlate konserten som et lykkeligere menneske enn du var når du kom.